Adressa skriver om Twitter i dag. Det viser seg at kun 40% av de som twitrer fortsatt gjør det etter en måned.

Selv synes jeg tallet høres fornuftig ut. Twitter krever mer av brukerene enn andre typiske sosiale tjenester. Jeg har sett flere fra Facebook forsøke seg på Twitter, bare for å forlate det etter kort tid. “Det skjedde jo ikke noe der”, er den vanligste forklaringen.

Twitter er ikke et sosialt medium hvor man snikk-snakker med bekjente om sine nye gardiner, katta eller at “man burde trene, men sofaen frister også”. På Twitter er det svært vanskelig å lykkes dersom man ikke evner å vekke interressen til flere enn sine nærmeste. Hvis man kun følges av sine venner fra det virkelige liv, og man stort sett snakker om hverdagslige ting, hva er da poenget?

Jeg tror aldri Twitter vil komme i nærheten av Facebook i størrelse. “Folk flest” vil aldri se nytten av det, og det er egentlig det normale når det kommer til trender på nett. Facebook er unntaket.

Selv har jeg stor glede av Twitter. Jeg er svært fornøyd med de jeg forfølger, og de består nesten utelukkende av mediefolk, politikere, webdesign-guruer og bloggere. Folk som har noe av interresse å melde. Eliten (?).

Jeg heter @klingenberg på Twitter. Følg meg gjerne, men ta en titt på de jeg følger om du vil finne de virkelig gode twitrerene.